21.12.12

Året som gikk

Fak's Vanja, Emma blant venner, har levert bra i året som gikk. Fra bra til strålende på WT i England på forsommeren, hvor hun avsluttet i et sterkt felt med run-off om beste hund. Det får våge seg at vi tapte på finaleposten. Nr 5 i det norske mesterskapet lar seg også høre.
Juni ble stilt i BK i Danmark og fikk en første premie, vi får se til neste år med henne, fremdeles litt ung i hodet synes jeg.
Danmark har mye å friste med på høsten.
Gjestfrihet, matkultur, vennskap, levende interesse for jakt og viltpleie, og et land hvor labrador et den største jakthundrasen, og hvor retrievere av alle slag er i aktivitet på utallige jakter høsten igjennom.
Denne gang var turen både for å besøke venner, men også for å få litt mengdetrening på hundene i form av flyvende, fallende, påskutte og levende fugler. Emma har nemlig trodd at alle fuglene skal apporteres, og har slitt litt for å markere alle sammen, spesiellt de lange som ikke var påskutte og flyr som faen...
Så oppgaven var for så vidt enkel, lære hunden at det er en sammenheng mellom skudd og fugler som skal apporteres, og gi henne erfaring til å se forskjell på påskutte fugler og resten som vi ikke skal bry oss mere med.
Så er man i tillegg så heldig at man får være med på en del jakter og retter herved en takk til alle døråpnere rundt omkring, ingen nevnt, ingen glemt. Så får man håpe at man har oppført seg slik at en kan bli invitert en annen gang. Mine hunder trenger erfaring for å kunne ta steget fra å være gode apportører til også fungere som prøvehunder.
Problemene er forsåvit et resultat av trening. Vi er jo vant til en virkelighet bestående av B-prøver og working tests, hvor det å markere godt er tildels essensielt. Og alt som er i luften skal apporteres...
Hvor om allting er, hundene ble stilt på tre prøver, og Moira går til finalesåten når hun fikk sjansen. Der tar hun feil fugl og ender opp uplassert. Ellers mye godt arbeid og med litt bedre føring fra min side burde vi vært lengre oppe.
Emma viser stor fremgang underveis, ryker på uro på 2. såte i første forsøk og blir 4. Vinner på Juellund på andre forsøk etter 8 arbeidsdager som apportør rundt om. Treningsdagene viser seg å hjelpe og på Juellund er hun rolig og konsentrert stort sett hele dagen gjennom, også på såtene i skogen som har gitt oss store utfordringer tidligere. Vi ser frem mot 2013!

5.9.12

Mesterskapshelgen 2012

Emma går hele veien til finalen og ender til slutt som nr 5, med 153 poeng. Sju små poeng fra seier.











I år som tidligere:
Nr 1 Ove Simonsen med Lærkeredens Ask          160
Nr 2 Trond Gjøtterud med Searover Kits Dog      159
Nr 3 Anna-Lena Wendt m Meadowlark Dipper   158
Nr 4 Inga-Lena Djurberg m Searover Kits Dike   156


Emma er dermed beste norskoppdrettede hund og gjentar plasseringen fra 2010.
Moira får en null i første grunnomgang med 2 x 20 på de følgende postene...

24.7.12

Englandsbilder

 Fra trening med Phil Highfield
 Polly, J, Meadow, Juni, Emma, Moira, Jo, Sky, Flora og Bingo.
The White Swan var stengt, da ble det The White Horse
 Fra Skinner's

Trening med Norman Onens, ved Avon river.
 Trening på Chatsworth
Stone walls

18.7.12

Andree's verksted i Wardenburg

Så er det vel ikke til å unngå at en gammel sliter innimellom må repareres (her snakker jeg om bilen), heldig er man da å ha Andree's kfz Meisterbetrieb i Wardenburg, Niedersachsen. Så istedenfor å deppe, reise hjem, etc, blir man der, får praktisert tysken, får nye venner, og i tillegg blir bilen reparert. 22 dagers tvangsferie er vel kanskje i overkant, men ferie ble det, og nye opplevelser sto klare om man var åpen for det. Fine treningsmarker i nærheten, godt vær og etterhvert gode venner på verkstedet gjorde det hele til en opplevelse. Sjekk verkstedet  HER



 Andree og Thomas på St.Hans
Dennis
 Thomas Studebaker
 På vei på Am-Car-treff i Oldenburg
 Det jobbes..
 Mattias var grillmester, maten var himmelsk

Treffet "Big Bumper" i Oldenburg, med gjestevisitt av en amerikanskbygget Toyota bobil uten girkasse, men med "bumper boys"...

Emma viste seg fram på Chatsworth

På den internasjonale lagkonkurransen som the Kennel Club arrangerer på Chatsworth viste Emma seg virkelig frem,  og kapret 18,75 poeng i snitt over 17 apporter fordelt på 12 poster over 2 dager. 

Med poengfangsten 19 18 15 18 20 19 20 20 20 18 20 18, lå vi etter dag to i teten likt med Storbrittanias kaptein Lee Hartis og Lowforge Aragon of Leacaz. 
Post 1 : Drive + markering
Post 2 : Blind ca 70 m
Post 3 : Blind over vann ca 110 m
Post 4 : Blind over gjerde 50 m
Post 5 : Blind over gjerde, forbi den forrige, ca 120 m
Post 6 : Markering over steinmur, + blind i samme område ca 100 m
Post 7 : Dobbelmarkering 110 og 60 m
Post 8 : Markering i vann ca 70 m, + blind ca 50 m
Post 9-12: Walk up, 2 markeringer foran, en bak + blind bak linjen


Vi havnet knepent bak etter en veldig engelsk run-off, markering på skrå over to stengjerder.... 
Men vi var eneste ekvipasje med fem 20-ere...

17.7.12

Juni har debutert !

Juni debuterte på B-prøve i Kulsø, og hentet gode kritikker og en 1.premie. I rute !

20.4.12

Sett / usett aka Memories / Blind

Hunder er som folk, og tror mest på det de har sett. På samme måte ser jeg at mange hunder får brister når de ikke har sett at noe har skjedd. I begynnerklasse ser en det ofte på feltsøket, som ofte gjennomføres uten noe slags påvirkning. Motivasjonen faller, spesiellt i takt med antall apporter. Hunder med lav jaktlyst "avsløres" her, men også hunder som har mer enn tilstrekkelig "drive" kan få problemer. Har man trent mye med påvirkning, kan man få en hund som kun arbeider når troen på at de ligger noe der er proposjonal med påvirkningen av området.
"Hunden går fine felt på trening", har jeg hørt, og så sett på en typisk treningsopplegg for den aktuelle hunden. Sitt og bli, gå ut i terrenget med 7 dummies i hendene, heppe (og gjerne kaste), tilbake på standplass, sende hund i søk. Ingen problem, hunden har troen fordi den har sett. På prøve, uten påvirkning i feltet blir historien en annen. Hunden trekker sannsynligvis ut av feltet til nærmeste område det har gått markeringer fordi den er lært til å stole på ting den har sett.
Jeg ser noe av det samme i dirigeringsarbeid. Bruk av såkalte memories, områder som enten er etablerte med gjentatt bruk (hunden har er rad av positive opplevelser der) eller hvor hunden får se det blir lagt ut. Vel og bra, og viktig treningsfilosofi, men det samme kan oppstå her. Hunden stoler først og fremst på det den har sett, eller på områder med positive erfaringer.
På avd Rogalands jaktprøve i vår hadde Åpenklasse-hundene et felt som lå i nærheten av området de fikk sin første markering, og mange av hundene trakk dit. "Urettferdig" sa en av deltakerne, og henviste til prøveopplegget. Det er skivebom, og forskjellen på BK og AK. Det urettferdige ligger i å trene en hund til å først og fremst stole på det den har sett.
Hunden må læres til å stole på eieren, da må man for de fleste hunder bruke blinde apporter i treningsarbeidet. Og man må ut av sine vante treningsområder jevnlig for å teste ut om tingene fungerer i praksis. Siden det aldri finnes en fasit på trening av hund er det viktig at man tilpasser treningen til individet, noen blir gode på 80/20 Memories/Blinds, for andre blir oppskriften gjerne 20/80.
Og, sant nok, noen blir gode (nok) ved kun bruk av memories. Tar du sjansen på å være en av dem?
Mer om utsendinger kommer "plutselig"

21.2.12

Hund fra Lærkereden's?

Ove og Ruth Simonsen har gjenparret Lærereden's Nøkke med Aquahunts Aico, se mer her: Nøkke
Noen hannvalper er igjen, kontakt Ove og Ruth på Tlf.: +45 98339213, Mobil: +45 28731137 ell
+45 51245262 eller mail lerkereden@dlgmail.com


Nøkke i farten i Agder 2011










Vår "Juni", er av samme kombinasjon, til høyre i bildet her.