Gjestfrihet, matkultur, vennskap, levende interesse for jakt og viltpleie, og et land hvor labrador et den største jakthundrasen, og hvor retrievere av alle slag er i aktivitet på utallige jakter høsten igjennom.
Denne gang var turen både for å besøke venner, men også for å få litt mengdetrening på hundene i form av flyvende, fallende, påskutte og levende fugler. Emma har nemlig trodd at alle fuglene skal apporteres, og har slitt litt for å markere alle sammen, spesiellt de lange som ikke var påskutte og flyr som faen...
Så oppgaven var for så vidt enkel, lære hunden at det er en sammenheng mellom skudd og fugler som skal apporteres, og gi henne erfaring til å se forskjell på påskutte fugler og resten som vi ikke skal bry oss mere med.
Problemene er forsåvit et resultat av trening. Vi er jo vant til en virkelighet bestående av B-prøver og working tests, hvor det å markere godt er tildels essensielt. Og alt som er i luften skal apporteres...
Hvor om allting er, hundene ble stilt på tre prøver, og Moira går til finalesåten når hun fikk sjansen. Der tar hun feil fugl og ender opp uplassert. Ellers mye godt arbeid og med litt bedre føring fra min side burde vi vært lengre oppe.
