Vi startet sesongen på Jærprøven i Rogaland. Fredagen var opplegget en drive hvor jeg mistet den siste markeringen. Moira jobbet helhjertet i området men ble til slutt kalt inn. Det viste seg at dummien lå 10 meter lenger ut, og vinden sto feil vei.. Hun var nok bare et par meter fra men fikk aldri vitring. Min feil, irriterende... Vi endte opp som nr 2 med 2.premie, som vi selvfølgelig er godt fornøyde med.
Lørdagen var det Walk up, og igjen klarte vi oss bra. Litt smårusk gjorde at vi endte på 2.pr, men vi løste alle oppgavene tilfredstillende og ble rangert som nr 4.
Søndagens prøve i ordentlig bergensvær var tre poster, den første med dobbelmarkering og dirigering, nr 2 med markering som forstyrrelse for dirigering med liten vinkel, og post 3 var søksarbeid rundt en kanal i skiftende terreng.
Alle oppgavene ble løst uten problemer og vi endte opp med å sette punktum for helgen med en 1.pr!
En god start på sesongen med andre ord!
Se forøvrig resultater og bilder på http://retrieverbergen.blogspot.com/
31.3.08
8.3.08
Klubbmester!
Vi har avholdt klubbmesterskap og bevegelig prøve med gode prestasjoner. Moira tok som ventet seieren i VK som eneste deltaker. Rosie og Flora hadde løpetid, mens siste elitehund i klubben; Jack, var opptatt på annet hold.
Selve prøven var krevende nok, Erling Skotner hadde laget opplegg og dømte. To markeringer på linje med forstyrrelse i vann, to dirigeringer, den ene med felt tett på, markering i vann med forstyrrelse på land, og til slutt en utsending på vann over to øyer. Alt kom inn som det skulle og dommeren kom med rosende omtale. En god start på sesongen, og vi gleder oss til offisiell start i Rogaland 28-30/3. For øvrige resultater gå til http://retrieverbergen.blogspot.com/
Selve prøven var krevende nok, Erling Skotner hadde laget opplegg og dømte. To markeringer på linje med forstyrrelse i vann, to dirigeringer, den ene med felt tett på, markering i vann med forstyrrelse på land, og til slutt en utsending på vann over to øyer. Alt kom inn som det skulle og dommeren kom med rosende omtale. En god start på sesongen, og vi gleder oss til offisiell start i Rogaland 28-30/3. For øvrige resultater gå til http://retrieverbergen.blogspot.com/
2.3.08
Erfaringer fra Åpen A-prøve i Danmark
Hepp hepp Fasan!
Bergensere får innføring i jaktkultur med retrievere på Åpen A-prøve i Danmark.
Fra prat til plan
Frank Skjerping og jeg begynte å snakke om Danmarkstur og fasanjakt en gang i løpet av våren. Det materialiserte seg på avd. Agders jaktprøve i juni, da var vi liksom halveis på turen, og etter et lystelig lag lørdagskvelden i strålende sommervær var det ingen vei tilbake, vi skal til Danmark i høst!
Vi ventet på terminlisten med spenning, og når den kom blinket vi oss ut noen prøver i Jylland, kortest vei i bil fra Bergen. På grunn av aktiv deltakelse på våre hjemlige prøver i 2007, med NM i Rogaland og vår egen trippelprøve som årets høydepunkter fant vi ut at oktober var en fin tid for A-prøve debuten, da hadde roen senket seg over de hjemlige jaktprøvemarkene.
Etter nøye vurderinger blinket vi oss ut en prøve, meldte oss på og ventet spent. Tvilen begynte imidlertid å melde seg; ventelister og reserver ?? Skulle det kunne skjære seg i siste liten? Hva skulle vi gjøre om èn fikk plass?
Nedtur og opptur
Den snikende tvilen var berettiget, på vei hjem fra hjortejakt en lørdags erttermiddag i oktober kom telefonen. Det var stor påmelding, og vi som ikke var medlemmer i Dansk Retriever Klub ble ikke prioritert, og ble ikke engang med i trekningen. Snakk om nedtur!
Nytt krigsråd ble satt, innmelding i DRK ble sendt, og ny planlegging foretatt. Ny strategi ble vedtatt, vi melder oss på prøve på Skjelland, og flyr til Kastrup og tar leiebil derfra. Som sagt så gjort. A-prøve på Højstrup gods i Stevns den 19/11 ble blinket ut som mest aktuell. Ny påmelding og ny nervøs ventetid. Nå smilte fru Fortuna og meldingen fra Danmark var klar, betal startavgift og hjertelig velkommen. Dette førte oss inn i en hektisk fase med flybestillinger, overnattingsbookinger og vurderinger av leiebilmarkedet. Det viste seg å være vanskelig for SAS å finne flyavganger til oss midt i uroen rundt Dash-flyenes understellskrise, men hvor vanskelig er dette egentlig? Det virker som om systemet rundt reservering av plass for hunder ombord er antikvert, men etter halvannen uke og to mislykkede bookinger hvor vi aldri fikk bekreftelser på at det var plass til hundene tok en ansatt ansvar og ordnet opp. Takk til deg! Da var vi endelig reiseklar!
Knæk og bræk!
Vi ankom Rødvig en times tur sør for København lørdag ettermiddag, og rakk å sjekke ut hvor vi skulle møte dagen etter, det er alltid godt for nervene. Nerver ja, de var begynt å melde seg. Reglementet ble finlest, vi øvde på "luen av", og gikk igjennom et begrenset ordforråd av danske ord og vendinger.
Det ble holdt parole kl 0900, og prøveleder Lars Mejlby informerte om opplegget. Etter en "lille en" bar det avsted til første såte, og vel oppstilt på et jorde begynte driverne jobben med å få fuglene på vingene. Når skytterne begynte sin jobb var det over og ut for første hund, piping som gikk over til uling ble til takk for i dag. Fasanene kom i bølger og god skyting gjorde at hunder og førere fikk mer enn nok å holde styr på. Her fikk dommerne testet ut markeringsevnene, og noen fikk og dirigeringsjobber. Etterpå fikk de ekvipasjene som kun fikk markeringer muligheten til å dirigere på gjenliggere på jordene, før vi snudde oss mot skogen for neste oppgave. Prøvens assistenter sto nemlig der inne og kunne melde om antall fasaner som lå klar for søksoppgaven. Etter hundene hadde gjort søksjobben, ga dommeren åpen kritikk for innsatsen så langt. Min egen Moira falt for den uerfarne førens grep underveis, når det var hennes tur og arbeidsiveren var på det mest intense, fant jeg ut at jeg skulle gi henne beskjed og å forholde seg rolig, men feilt ordvalg og rekkefølge medførte det motsatte resultat. Det er nok lurere å si "Nei, moira, enn "moira, nei". Man lærer så lenge... Knallingsforsøk er en kostbar feil men ikke diskvalifiserende, så vi var med videre.
Ny såte ventet med nye markeringer og dirigeringer, en del av de inn i skogen hvor mange hadde falt. Samtidig fortsatte jakten så hundene risikerte at nye fugler falt mens de var underveis. Rosie fikk en runner som gjode det ytterste for å unslippe, uten særlig suksess. Etter et par hopp og sprell ble også denne innhentet og pent avlevert. Denne såten ble og avsluttet med dirigeringsarbeider på gjenliggere på jordet og i skogen. Igjen var assistentene klare på hvor det lå fasaner, og hvor mange.
Tid igjen for en oppsummering fra dommeren, og Frank og Rosie fikk beskjed om takk for i dag, og til lykke! Dommeren var overbevist og 1. premien klar. Vi andre som fremdeles hang med fortsatte til neste såte med nye muligheter til å høste erfaringer for hund og fører. Spennende ble det når hund og fører markerte hvert sitt fall, og hunden tar en annen retning utover jordet enn du hadde tenkt. Lettelsen når hunden går rett på en fasan føreren ikke hadde markert var jo tilsvarende stor, om ikke arbeidet ble helt etter boken.
Tilsammen fikk vi apportere 10-15 fasaner og fikk høstet uvurderlige erfaringer underveis.
Eksotisk og godt organisert
Det slo meg underveis at dette hadde jeg tidligere sett kun på film og dvd. Det ble felt hundreognoenogfemti fasaner i løpet av jakten på noe over 300 skudd. Høy kvalitet på skytterne med andre ord. Og kvalitet er vel merkelappen på arrangementet som helhet, og vennlige og generøse dansker ga oss nordmenn en mengde råd og vink underveis. Våre bedre halvdeler fikk være med som medhjelpere og fikk menge seg med skytterne underveis, etter avprøvingen av hundene fikk vi være med på to såter til, med nye muligheter til å høste erfaringer. Den høye kvaliteten på selve jakten, og på organiseringen av prøven, ga klare indikasjoner på at dette er en innarbeidet kultur som vi kan være misunnelige på.
Dette er virkelig å anbefale. For det første gir det god innsikt i hvordan jakt med retrievere foregår, slik at hjemlig trening og prøveopplegg kan justeres for å "matche" orginalen bedre. For det andre er dette verdifull trening, hundene var tross alt mest passive under jakten, mens det falt fasaner og skudd i timevis.
Av de 12 deltakende ekvipasjene endte seks opp med 1.pr, to fikk 2.pr, mens de resterende fire nullet. Moira og meg ble hengende på 2.pr men vi reiste hjem med nye erfaringer og med planer om snarlig tilbakekomst. Et A-prøve-kurs er under planlegging..
Bergensere får innføring i jaktkultur med retrievere på Åpen A-prøve i Danmark.
Fra prat til plan
Frank Skjerping og jeg begynte å snakke om Danmarkstur og fasanjakt en gang i løpet av våren. Det materialiserte seg på avd. Agders jaktprøve i juni, da var vi liksom halveis på turen, og etter et lystelig lag lørdagskvelden i strålende sommervær var det ingen vei tilbake, vi skal til Danmark i høst!
Vi ventet på terminlisten med spenning, og når den kom blinket vi oss ut noen prøver i Jylland, kortest vei i bil fra Bergen. På grunn av aktiv deltakelse på våre hjemlige prøver i 2007, med NM i Rogaland og vår egen trippelprøve som årets høydepunkter fant vi ut at oktober var en fin tid for A-prøve debuten, da hadde roen senket seg over de hjemlige jaktprøvemarkene.
Etter nøye vurderinger blinket vi oss ut en prøve, meldte oss på og ventet spent. Tvilen begynte imidlertid å melde seg; ventelister og reserver ?? Skulle det kunne skjære seg i siste liten? Hva skulle vi gjøre om èn fikk plass?
Nedtur og opptur
Den snikende tvilen var berettiget, på vei hjem fra hjortejakt en lørdags erttermiddag i oktober kom telefonen. Det var stor påmelding, og vi som ikke var medlemmer i Dansk Retriever Klub ble ikke prioritert, og ble ikke engang med i trekningen. Snakk om nedtur!
Nytt krigsråd ble satt, innmelding i DRK ble sendt, og ny planlegging foretatt. Ny strategi ble vedtatt, vi melder oss på prøve på Skjelland, og flyr til Kastrup og tar leiebil derfra. Som sagt så gjort. A-prøve på Højstrup gods i Stevns den 19/11 ble blinket ut som mest aktuell. Ny påmelding og ny nervøs ventetid. Nå smilte fru Fortuna og meldingen fra Danmark var klar, betal startavgift og hjertelig velkommen. Dette førte oss inn i en hektisk fase med flybestillinger, overnattingsbookinger og vurderinger av leiebilmarkedet. Det viste seg å være vanskelig for SAS å finne flyavganger til oss midt i uroen rundt Dash-flyenes understellskrise, men hvor vanskelig er dette egentlig? Det virker som om systemet rundt reservering av plass for hunder ombord er antikvert, men etter halvannen uke og to mislykkede bookinger hvor vi aldri fikk bekreftelser på at det var plass til hundene tok en ansatt ansvar og ordnet opp. Takk til deg! Da var vi endelig reiseklar!
Knæk og bræk!
Vi ankom Rødvig en times tur sør for København lørdag ettermiddag, og rakk å sjekke ut hvor vi skulle møte dagen etter, det er alltid godt for nervene. Nerver ja, de var begynt å melde seg. Reglementet ble finlest, vi øvde på "luen av", og gikk igjennom et begrenset ordforråd av danske ord og vendinger.
Det ble holdt parole kl 0900, og prøveleder Lars Mejlby informerte om opplegget. Etter en "lille en" bar det avsted til første såte, og vel oppstilt på et jorde begynte driverne jobben med å få fuglene på vingene. Når skytterne begynte sin jobb var det over og ut for første hund, piping som gikk over til uling ble til takk for i dag. Fasanene kom i bølger og god skyting gjorde at hunder og førere fikk mer enn nok å holde styr på. Her fikk dommerne testet ut markeringsevnene, og noen fikk og dirigeringsjobber. Etterpå fikk de ekvipasjene som kun fikk markeringer muligheten til å dirigere på gjenliggere på jordene, før vi snudde oss mot skogen for neste oppgave. Prøvens assistenter sto nemlig der inne og kunne melde om antall fasaner som lå klar for søksoppgaven. Etter hundene hadde gjort søksjobben, ga dommeren åpen kritikk for innsatsen så langt. Min egen Moira falt for den uerfarne førens grep underveis, når det var hennes tur og arbeidsiveren var på det mest intense, fant jeg ut at jeg skulle gi henne beskjed og å forholde seg rolig, men feilt ordvalg og rekkefølge medførte det motsatte resultat. Det er nok lurere å si "Nei, moira, enn "moira, nei". Man lærer så lenge... Knallingsforsøk er en kostbar feil men ikke diskvalifiserende, så vi var med videre.
Ny såte ventet med nye markeringer og dirigeringer, en del av de inn i skogen hvor mange hadde falt. Samtidig fortsatte jakten så hundene risikerte at nye fugler falt mens de var underveis. Rosie fikk en runner som gjode det ytterste for å unslippe, uten særlig suksess. Etter et par hopp og sprell ble også denne innhentet og pent avlevert. Denne såten ble og avsluttet med dirigeringsarbeider på gjenliggere på jordet og i skogen. Igjen var assistentene klare på hvor det lå fasaner, og hvor mange.
Tid igjen for en oppsummering fra dommeren, og Frank og Rosie fikk beskjed om takk for i dag, og til lykke! Dommeren var overbevist og 1. premien klar. Vi andre som fremdeles hang med fortsatte til neste såte med nye muligheter til å høste erfaringer for hund og fører. Spennende ble det når hund og fører markerte hvert sitt fall, og hunden tar en annen retning utover jordet enn du hadde tenkt. Lettelsen når hunden går rett på en fasan føreren ikke hadde markert var jo tilsvarende stor, om ikke arbeidet ble helt etter boken.
Tilsammen fikk vi apportere 10-15 fasaner og fikk høstet uvurderlige erfaringer underveis.
Eksotisk og godt organisert
Det slo meg underveis at dette hadde jeg tidligere sett kun på film og dvd. Det ble felt hundreognoenogfemti fasaner i løpet av jakten på noe over 300 skudd. Høy kvalitet på skytterne med andre ord. Og kvalitet er vel merkelappen på arrangementet som helhet, og vennlige og generøse dansker ga oss nordmenn en mengde råd og vink underveis. Våre bedre halvdeler fikk være med som medhjelpere og fikk menge seg med skytterne underveis, etter avprøvingen av hundene fikk vi være med på to såter til, med nye muligheter til å høste erfaringer. Den høye kvaliteten på selve jakten, og på organiseringen av prøven, ga klare indikasjoner på at dette er en innarbeidet kultur som vi kan være misunnelige på.
Dette er virkelig å anbefale. For det første gir det god innsikt i hvordan jakt med retrievere foregår, slik at hjemlig trening og prøveopplegg kan justeres for å "matche" orginalen bedre. For det andre er dette verdifull trening, hundene var tross alt mest passive under jakten, mens det falt fasaner og skudd i timevis.
Av de 12 deltakende ekvipasjene endte seks opp med 1.pr, to fikk 2.pr, mens de resterende fire nullet. Moira og meg ble hengende på 2.pr men vi reiste hjem med nye erfaringer og med planer om snarlig tilbakekomst. Et A-prøve-kurs er under planlegging..
Abonner på:
Innlegg (Atom)